Hva arbeidsgiveren prøver å finne ut
Et intervju kan føles som en eksamen, men det er en samtale der begge parter prøver å finne ut om dette passer. Arbeidsgiveren har allerede sett at du ser bra ut på papiret. Nå vil hun vite om inntrykket holder.
Bak de fleste spørsmålene ligger tre underliggende spørsmål:
- Kan du gjøre jobben? Har du kunnskapen og erfaringen som trengs, og kan du vise det med eksempler?
- Vil du gjøre jobben? Er du motivert for akkurat denne stillingen, eller søker du bredt?
- Passer du inn? Hvordan samarbeider du, hvordan håndterer du press, og hva slags arbeidsmiljø trives du i?
Når du forstår dette, blir det lettere å svare. Du kan spørre deg selv: hvilket av disse tre spørsmålene prøver de egentlig å få svar på nå?
Forbered eksempler, ikke manus
Den beste forberedelsen er ikke å pugge svar, men å ha en håndfull gode eksempler klare. Et eksempel kan brukes på mange spørsmål, avhengig av hva du legger vekt på.
Tenk gjennom situasjoner der du:
- løste et problem eller rettet opp en feil
- samarbeidet godt med andre, eller håndterte en uenighet
- tok ansvar eller ledet noe
- jobbet under tidspress eller med mange oppgaver samtidig
- gjorde en feil og lærte av den
- fikk til noe du er stolt av
Bruk gjerne en enkel struktur når du forteller: hva var situasjonen, hva gjorde du, og hva ble resultatet. Det holder svarene korte og konkrete, og det viser hva du faktisk bidro med.
De vanligste spørsmålene
Fortell litt om deg selv
Dette er ofte det første spørsmålet. Det handler ikke om livshistorien din, men om hvem du er faglig og hvorfor du sitter der. Snakk i ett til to minutter om utdanning, relevant erfaring og hvorfor du søkte stillingen. Avslutt gjerne med det som gjør deg interessert i akkurat denne jobben.
Hvorfor søkte du denne stillingen?
Her vil arbeidsgiveren vite at du har tenkt gjennom valget. Vis til noe konkret ved stillingen eller virksomheten: oppgavene, fagmiljøet, kundene eller en satsing de har. Unngå svar som bare handler om deg, som «jeg trenger en ny utfordring».
Hva er dine sterke sider?
Velg to eller tre styrker som er relevante for stillingen, og gi et kort eksempel på hver. «Jeg er god på å holde oversikt» blir sterkere med: «I nåværende jobb har jeg ansvaret for vaktlistene til 30 ansatte, og jeg har ikke hatt en ubemannet vakt på to år.»
Hva er dine svake sider?
Svar ærlig, men velg noe som ikke er avgjørende for stillingen, og si hva du gjør med det. For eksempel: «Jeg har tidligere hatt en tendens til å ta på meg for mye selv. Nå er jeg bevisst på å delegere, og jeg avtaler tydeligere prioriteringer med lederen min.» Unngå skjulte skryt som «jeg er for nøyaktig».
Fortell om en gang du var uenig med en kollega
Arbeidsgiveren vil se hvordan du håndterer konflikter. Velg en situasjon der dere løste uenigheten på en god måte. Fortell hva dere var uenige om, hvordan du tok det opp, og hva resultatet ble. Unngå å snakke negativt om den andre personen.
Hvor ser du deg selv om fem år?
Dette handler om motivasjon og om du kommer til å bli. Du trenger ikke ha en detaljert plan. Si noe om hva du vil lære og utvikle deg innen, og hvordan det henger sammen med stillingen. «Jeg vil gjerne bli trygg i rollen og etter hvert ta mer ansvar for opplæring av nye» er et godt svar.
Hvorfor vil du slutte i nåværende jobb?
Hold svaret positivt og fremoverrettet. Snakk om hva du søker, ikke hva du flykter fra. «Jeg har lært mye, men vil jobbe mer med X, og det kan denne stillingen gi meg.» Unngå å kritisere arbeidsgiveren din, selv om du har gode grunner til å slutte.
Hvilke lønnsforventninger har du?
Forbered et realistisk spenn basert på lønnsstatistikk, tariff og hva lignende stillinger betaler. Du kan si: «Ut fra erfaringen min og det jeg vet om lønnsnivået for denne typen stillinger, ser jeg for meg rundt X.» Les mer i artikkelen om lønnsforhandling.
Spørsmål om situasjoner og praksis
Mange intervjuer har spørsmål som begynner med «Fortell om en gang du …» eller «Hva ville du gjort hvis …». Det første handler om erfaring, det andre om hvordan du tenker.
På erfaringsspørsmål bruker du eksemplene dine. På hypotetiske spørsmål kan du tenke høyt: hva ville du sjekket først, hvem ville du involvert, og hva ville du prioritert? Det er ofte ikke ett riktig svar. Arbeidsgiveren vil se at du har en fornuftig fremgangsmåte.
I helse, omsorg og undervisning er det vanlig med spørsmål om etiske dilemmaer og vanskelige brukere eller pasienter. I tekniske fag kan du få faglige spørsmål eller en praktisk oppgave. Les utlysningen nøye og tenk gjennom hvilke situasjoner som er typiske for jobben.
Spørsmål du bør stille selv
Mot slutten av intervjuet får du nesten alltid spørsmålet: «Har du noen spørsmål til oss?» Ha to eller tre klare. Det viser interesse, og det gir deg informasjon du trenger for å vurdere jobben.
Gode spørsmål handler om arbeidshverdagen:
- Hvordan ser en vanlig arbeidsdag eller uke ut i denne stillingen?
- Hva er den viktigste oppgaven de første månedene?
- Hvordan er opplæringen for nyansatte?
- Hvordan er teamet satt sammen, og hvem samarbeider jeg mest med?
- Hva skal til for å lykkes i denne rollen?
- Hva er neste steg i prosessen, og når kan jeg forvente svar?
Spørsmål om lønn, ferie og arbeidstid er helt legitime, men de passer ofte bedre senere i prosessen, når du har fått et tilbud.
Spørsmål arbeidsgiveren ikke skal stille
Arbeidsgiveren skal ikke legge vekt på forhold som ikke har betydning for jobben. Etter likestillings- og diskrimineringsloven er det for eksempel ikke lov å spørre om graviditet, planer om å få barn, religion, seksuell orientering eller politisk syn.
Får du et slikt spørsmål, kan du svare kort at du ikke ser at det er relevant for stillingen, og styre samtalen tilbake til det faglige. Du har ingen plikt til å svare.
Praktisk forberedelse
- Les utlysningen igjen og noter de viktigste kravene.
- Les nettsidene, siste nyheter og gjerne årsrapporten.
- Finn ut hvem som skal intervjue deg, og se på profilen deres på LinkedIn.
- Planlegg reisen, og vær der fem til ti minutter før.
- Kle deg litt penere enn det som er vanlig på arbeidsplassen.
- Ha med CV-en, en notatblokk og spørsmålene dine.
- Sov godt, og spis noe før du går.
Etter intervjuet
Send gjerne en kort e-post samme dag eller dagen etter, der du takker for samtalen og sier at du fortsatt er interessert. Det er ikke nødvendig, men det gir et godt inntrykk.
Har du ikke hørt noe innen fristen de oppga, er det greit å ringe eller sende en e-post og spørre om status. Får du avslag, kan du be om en kort tilbakemelding. Ikke alle gir det, men de som gjør det, gir deg nyttig informasjon til neste gang.
Dersom du blir nervøs
Nesten alle er nervøse før et intervju, og intervjuere vet det. Litt nervøsitet er ikke et problem. Det kan hjelpe å øve høyt på de viktigste eksemplene dine, gjerne med en venn som stiller spørsmål. Da har du sagt setningene før, og de kommer lettere.
Under intervjuet kan du ta en pause før du svarer. Det er helt greit å si «Det må jeg tenke litt på» eller be om at spørsmålet gjentas. Drikk litt vann, og pust rolig. Det viktigste er ikke å virke helt avslappet, men å svare konkret og ærlig.
Vanlige spørsmål
Hvor lenge varer et jobbintervju?
De fleste første intervjuer varer fra 30 minutter til én time. Andre intervjuer kan være lengre og inneholde praktiske oppgaver eller tester.
Hva gjør jeg hvis jeg ikke vet svaret?
Si det ærlig, og fortell hvordan du ville funnet ut av det. Det er bedre enn å gjette.
Kan jeg ha med notater?
Ja. Det er vanlig å ha med en notatblokk med spørsmålene dine og stikkord. Ikke les opp svar fra arket.
Hvor mange intervjurunder er vanlig?
Ofte én til to. For lederstillinger og spesialiserte roller kan det bli flere, i tillegg til tester og referanseintervjuer.
Hva tar jeg på meg til intervjuet?
Kle deg litt penere enn det som er vanlig på arbeidsplassen. Er du usikker, holder rene, enkle klær du føler deg vel i.