Det skjulte jobbmarkedet – slik finner du stillinger som aldri blir lyst ut

Hva det skjulte jobbmarkedet er

Det skjulte jobbmarkedet er stillinger som blir fylt uten å bli lyst ut offentlig, eller før utlysningen når mange. Det finnes ikke et nøyaktig tall for hvor stor del av stillingene det gjelder, og det varierer mye mellom bransjer og arbeidsgivere. Men det er godt kjent at mange ansettelser skjer gjennom anbefalinger og direkte kontakt.

Det er flere grunner til det. En utlysning tar tid og koster penger. En arbeidsgiver som allerede kjenner en kandidat, eller får en anbefaling fra en ansatt hun stoler på, sparer mye arbeid. Små bedrifter har sjelden egen rekrutteringsavdeling og ansetter ofte folk de kjenner til.

Offentlige arbeidsgivere skal som hovedregel lyse ut faste stillinger. I offentlig sektor er det skjulte markedet derfor mindre, men det gjelder fortsatt for vikariater, ekstravakter og midlertidige oppdrag.

Bruk nettverket ditt

Nettverket ditt er større enn du tror. Det består av tidligere kolleger, studiekamerater, lærere, naboer, familie, venner og folk du har møtt gjennom fritidsaktiviteter. Mange av dem kjenner noen som ansetter.

Det viktige er å være konkret. «Jeg ser etter ny jobb» gir folk lite å jobbe med. «Jeg ser etter en stilling som regnskapsmedarbeider i et byrå i Bergen, gjerne med kunder i bygg» gjør det lett for andre å tenke på noen.

Noen enkle måter å bruke nettverket på:

• Send en kort melding til tidligere kolleger og ledere, og fortell hva du ser etter.
• Spør om noen kan sette deg i kontakt med en person i en bedrift du er interessert i.
• Be om en kort prat, på 20 minutter, for å høre om en bransje eller arbeidsplass. Ikke be om jobb direkte.
• Takk alltid for hjelpen, og gi beskjed når du har fått jobb.

Mange synes det er ubehagelig å be om hjelp. Men de fleste liker å hjelpe når de blir spurt på en konkret og høflig måte. Og en dag er det kanskje du som kan hjelpe dem.

Ta direkte kontakt med arbeidsgivere

Ved å ta kontakt med arbeidsgivere du vil jobbe for, kan du bli husket når et behov oppstår. Det kan gjøres med en åpen søknad, en telefon eller en melding på LinkedIn.

Velg arbeidsgivere med omhu. Les om virksomheten, se hva de har lyst ut tidligere, og følg med på nyheter om vekst, nye kontrakter eller nye avdelinger. Ta kontakt med en leder i avdelingen du vil jobbe i, ikke en generell postkasse.

Les mer om dette i artikkelen om åpen søknad.

Bemanningsbyråer og rekrutteringsbyråer

Bemanningsbyråer leier ut folk til kunder som trenger arbeidskraft for en periode. Mange oppdrag lyses aldri ut, fordi byrået har kandidater i registeret sitt. Et oppdrag kan være en god vei inn hos en arbeidsgiver, og noen ender med fast ansettelse hos kunden.

Rekrutteringsbyråer, også kalt headhuntere, rekrutterer på vegne av arbeidsgivere, ofte til leder- og spesialiststillinger. De bruker både egne registre og aktivt søk etter kandidater, gjerne på LinkedIn.

Slik bruker du byråene:

• Velg byråer som jobber med ditt fagfelt.
• Registrer en oppdatert CV, og vær tydelig på hva du ser etter.
• Ta en prat med en konsulent, så de husker deg.
• Gi beskjed når situasjonen din endrer seg, for eksempel når du er ledig fra en bestemt dato.

Du skal aldri betale et bemanningsbyrå eller rekrutteringsbyrå for å få jobb. Det er arbeidsgiveren som betaler.

Vær synlig der rekrutterere leter

Rekrutterere søker aktivt etter kandidater, særlig i fag med mangel på folk. Det vanligste stedet er LinkedIn, men også fagforeningers medlemsregistre, bransjenettverk og jobbportaler med CV-database brukes.

En oppdatert LinkedIn-profil med tydelig tittel, nøkkelord og erfaring gjør at du dukker opp i søk. Du kan også markere at du er åpen for nye muligheter, synlig bare for rekrutterere. Les mer i artikkelen om LinkedIn-profilen.

Deler du faglig innhold, kommenterer innlegg i bransjen eller skriver om arbeidet ditt, blir du lagt merke til. Det trenger ikke være mye. Én kommentar i uka på innlegg i faget ditt kan gjøre deg mer synlig.

Bransjetreff, kurs og arrangementer

Faglige møter, frokostseminarer, messer og kurs er gode steder å møte folk som ansetter. Mange bransjer har egne nettverk og foreninger med jevnlige treff.

Det er ikke nødvendig å «selge seg selv» på slike arrangementer. Still spørsmål, vis interesse for det andre jobber med, og fortell kort hva du gjør og ser etter hvis du blir spurt. Følg opp med en kort melding etterpå hvis du hadde en god samtale.

Studenter og nyutdannede har ekstra mange muligheter gjennom karrieredager, bedriftspresentasjoner og alumninettverk.

Ikke glem de utlyste stillingene

Det skjulte markedet er viktig, men de fleste stillinger lyses fortsatt ut. Følg med på jobbportaler, og sett opp varsler for stillingene du er interessert i. Noen stillinger har kort søknadsfrist, og de som søker tidlig, får ofte mer oppmerksomhet.

På Stillingerledig.no kan du filtrere på sted, kategori og søknadsfrist, og lagre stillinger du vil se nærmere på.

Lag en plan

Det kan være lurt å dele jobbsøkingen mellom flere kanaler, slik at du ikke bare venter på utlysninger. En enkel ukeplan kan se slik ut:

Skriv ned hvem du har kontaktet og når, så du vet når det er naturlig å følge opp.

Eksempel: fra kontakt til jobb

Jonas er elektriker og vil flytte fra Oslo til Trondheim. Han sender en melding til en tidligere kollega som har flyttet dit, og spør hvilke firmaer som har mye å gjøre. Kollegaen nevner tre, og tilbyr å sende navnet hans videre til en prosjektleder hun kjenner.

Jonas sender en kort åpen søknad til prosjektlederen, med henvisning til kollegaen. To uker senere blir han invitert til en prat. Firmaet har nettopp fått en stor kontrakt, og skal ansette to elektrikere i løpet av våren. Jonas får tilbud før stillingene lyses ut.

Ingen av stegene var store. Men til sammen gjorde de at han var der da behovet oppsto.

Hold kontakten

Nettverk handler ikke bare om å be om hjelp når du trenger det. Hold kontakten med folk også når du ikke søker jobb. Gratuler når noen får ny jobb, del noe du tror de er interessert i, og hjelp andre når du kan. Da er det naturlig å ta kontakt når du selv trenger noe.

Bruk tidligere arbeidsgivere

Tidligere ledere og kolleger er ofte den beste delen av nettverket ditt. De har sett hvordan du jobber, og kan anbefale deg med tyngde. Mange har også byttet jobb siden, og kan nå jobbe i virksomheter du er interessert i. Send en kort melding og fortell hva du gjør nå, og hva du ser etter.

Har du sluttet på en god måte, er det også vanlig å bli kontaktet når den tidligere arbeidsgiveren har behov igjen.

Vanlige spørsmål

Er det urettferdig at noen får jobb gjennom nettverk?

Arbeidsgivere skal ansette den best kvalifiserte, og i offentlig sektor gjelder kvalifikasjonsprinsippet. Nettverk handler mest om å bli oppdaget, ikke om å slippe unna vurdering.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke har noe nettverk?

Start med å bygge det: ta kontakt med folk i bransjen, delta på arrangementer og kurs, og bruk LinkedIn. Tidligere lærere, praksisveiledere og kolleger fra deltidsjobber er også nettverk.

Koster det noe å bruke bemanningsbyrå?

Nei. Det er arbeidsgiveren som betaler byrået. Du skal aldri betale for å få jobb.

Hvor ofte kan jeg følge opp en kontakt?

Én oppfølging etter en til to uker er passe. Deretter kan du ta kontakt igjen når du har noe nytt å fortelle.

Hvordan ber jeg om en kort prat uten å virke pågående?

Vær konkret og kort: si hvem du er, hvorfor du tar kontakt akkurat dem, og be om 15–20 minutter. Gjør det lett å si nei, og takk uansett svar.

Hjelper det å være aktiv på LinkedIn?

Ja, særlig i kontor-, IT- og økonomifag. En oppdatert profil og litt faglig aktivitet gjør at du blir funnet av rekrutterere.

Lønner det seg å ringe i stedet for å skrive?

I små bedrifter og håndverksfag er en telefon ofte den raskeste veien. Ha en kort presentasjon klar, og følg opp med e-post og CV.

Hvor finner jeg bransjetreff?

Fagforeninger, bransjeorganisasjoner, næringsforeninger og studiesteder holder jevnlig møter og seminarer. Mange er gratis.