Videreutdanning ved siden av jobb – slik velger du, finansierer og får det til

Hvorfor ta videreutdanning

Videreutdanning kan ha mange formål. Noen trenger formell kompetanse for å få en bestemt stilling eller lønnstrinn, for eksempel en spesialsykepleier, en lærer med fordypning i et fag eller en ingeniør med en sertifisering. Andre vil bli bedre i jobben de har, eller forberede et karrierebytte.

Det viktigste spørsmålet er hva utdanningen skal brukes til. «Jeg vil lære noe nytt» er en god motivasjon, men den gjør det vanskelig å velge mellom hundrevis av tilbud. «Jeg vil bli kvalifisert for stillinger som prosjektleder i bygg» gir en tydelig retning.

Velg riktig studium

Det finnes mange typer videreutdanning, med ulik varighet, nivå og pris.

Sjekk om utdanningen gir studiepoeng, og om den er godkjent av NOKUT. Det har betydning hvis du senere vil bygge videre på den, eller hvis arbeidsgiveren krever formell kompetanse.

Les stillingsannonser i feltet du vil inn i. Står det at en bestemt utdanning eller sertifisering kreves eller er ønsket, er det et godt tegn på at den er verdt å ta.

Praksiskandidat: fagbrev på erfaring

Har du lang erfaring i et fag, men ikke fagbrev, kan du ta fagbrev som praksiskandidat. Du må ha allsidig praksis i faget, som hovedregel minst 25 prosent lenger enn den vanlige læretiden. Du tar en teoriprøve og en fagprøve, og får samme fagbrev som lærlinger.

Ordningen er mye brukt i helsearbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, industrifag og byggfag. Fylkeskommunen har informasjon om hvordan du melder deg opp, og mange tilbyr kurs som forbereder til teoriprøven.

Snakk med arbeidsgiveren først

Mange arbeidsgivere ser verdien av at ansatte tar videreutdanning, og bidrar på ulike måter. Det lønner seg å ta opp planene før du søker.

Ting du kan spørre om:

• Kan jeg få fri med lønn til samlinger og eksamener?
• Dekker dere studieavgift, bøker eller reise?
• Kan jeg bruke arbeidsrelaterte oppgaver i studiet?
• Gir utdanningen høyere lønn eller nye oppgaver når jeg er ferdig?
• Er det en bindingstid hvis dere betaler?

Mange arbeidsgivere som betaler for utdanning, krever at du blir i virksomheten en viss tid etterpå, eller betaler tilbake en del hvis du slutter. Les avtalen nøye, og få den skriftlig.

I offentlig sektor og i flere tariffområder finnes egne ordninger og stipend for kompetanseutvikling. Lærere har for eksempel egne ordninger for videreutdanning. Spør tillitsvalgte og HR om hva som gjelder hos deg.

Utdanningspermisjon

Arbeidsmiljøloven gir rett til hel eller delvis permisjon for å ta utdanning, hvis du har vært i arbeidslivet i minst tre år og har jobbet hos samme arbeidsgiver de siste to årene. Utdanningen må være yrkesrettet, men den trenger ikke være knyttet til jobben du har i dag.

Retten gjelder ikke hvis permisjonen gjør det vanskelig å drive virksomheten forsvarlig eller planlegge arbeidet. Den gjelder heller ikke hvis mange ansatte allerede har permisjon samtidig. Permisjonen er som hovedregel uten lønn, men stillingen din er sikret mens du er borte.

Søk skriftlig. Er det snakk om permisjon på mer enn noen uker, er det lurt å søke god tid i forveien, slik at arbeidsgiveren kan planlegge.

Lånekassen og annen finansiering

Lånekassen gir støtte til mange typer videreutdanning, også på deltid. Du kan få lån til skolepenger og til livsopphold, avhengig av studieomfanget. Studerer du på deltid, får du støtte etter hvor stor andel av fulltid studiet utgjør. For deltidsstudier er det minstekrav til omfang, som du finner hos Lånekassen.

Noen utdanninger kan gi rett til stipend, og deler av lånet kan bli omgjort til stipend når du består. Inntekt og formue påvirker hvor mye som kan omgjøres. Sjekk Lånekassens nettsider for gjeldende regler, fordi de endres jevnlig.

Andre muligheter:

• Arbeidsgiveren kan dekke hele eller deler av kostnaden.
• Fagforeninger har ofte stipend for medlemmer.
• Bransjeordninger og kompetansefond finnes i flere bransjer.
• Skattefradrag er som hovedregel ikke mulig for egen utdanning, men utdanning arbeidsgiveren betaler, er i mange tilfeller skattefri for deg.

Få hverdagen til å gå opp

Den største utfordringen for de fleste er tiden. En videreutdanning på 30 studiepoeng over et år på deltid tilsvarer ofte 10–15 timer studier i uken. I tillegg kommer samlinger og eksamen.

Noen grep som hjelper:

• Sett av faste tider i uken. To kvelder og noen timer i helgen er lettere å holde enn «når jeg har tid».
• Bruk reisetid og pauser til lesing eller lydbøker.
• Planlegg rundt travle perioder på jobb og hjemme. Se på eksamensdatoer når du søker.
• Avtal med familien hva som skal til for at det går, og hva du kan kutte ned på en periode.
• Finn en studiegruppe. Andre i samme situasjon gjør det lettere å holde motivasjonen.
• Bruk jobben. Kan du bruke en sak fra jobben i en oppgave, lærer du mer og sparer tid.

Vær realistisk. Det er bedre å ta ett emne og fullføre, enn å ta tre og slite seg ut.

Når du er ferdig

Når du har fullført, sørg for at det blir synlig. Oppdater CV-en og LinkedIn-profilen. Si fra til lederen din, og be om en samtale om hvordan du kan bruke det du har lært. Har dere avtalt lønnsendring eller nye oppgaver, følg opp det.

Er det ikke mulig å bruke utdanningen der du er, kan det være tid for å søke ny jobb. Den nye kompetansen er ofte et sterkt argument i en søknad, særlig når du kan vise til prosjekter og oppgaver fra studiet.

Slik velger du mellom tilbydere

Samme fagområde tilbys ofte av flere universiteter, høgskoler, fagskoler og private aktører. Sammenlign på disse punktene:

• Studiepoeng og godkjenning. Gir utdanningen studiepoeng, og er den godkjent av NOKUT?
• Organisering. Er det samlinger, nettundervisning eller en kombinasjon? Passer samlingene med arbeidstiden din?
• Pris. Offentlige universiteter og høgskoler har ofte lav eller ingen studieavgift for ordinære studier, men mange videreutdanninger har egenbetaling.
• Opptakskrav. Noen krever bestemt utdanning eller erfaring. Realkompetanse kan i mange tilfeller gi opptak.
• Omdømme i bransjen. Spør folk i feltet hvilke tilbud de anbefaler.

Realkompetanse

Har du ikke formell utdanning som kreves for opptak, kan du søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Det betyr at erfaring fra arbeid, frivillig arbeid og kurs blir vurdert opp mot opptakskravene. Mange universiteter og høgskoler har egne ordninger for dette, særlig for voksne søkere over 25 år.

Eksempel: fra helsefagarbeider til sykepleier

Mange helsefagarbeidere tar sykepleierutdanning på deltid, mens de jobber. Flere høgskoler og universiteter tilbyr deltidsstudier over fire år, med samlinger og praksis lagt til rette for de som jobber. Mange kommuner gir permisjon eller tilpasset turnus i praksisperiodene, og noen dekker deler av kostnadene mot at du forplikter deg til å jobbe der en periode etterpå.

Vanlige spørsmål

Kan jeg få Lånekassen-støtte hvis jeg jobber fullt?

Ja, mange kan få lån til deltidsstudier selv om de jobber. Stipend og omgjøring avhenger av inntekt og hvilken utdanning det gjelder.

Har jeg rett til fri med lønn til eksamen?

Ikke etter loven. Fri med lønn til eksamen og samlinger avhenger av avtale med arbeidsgiveren eller tariffavtalen.

Hva skjer med jobben min hvis jeg tar utdanningspermisjon?

Du har rett til å komme tilbake til stillingen din, eller til en tilsvarende stilling, når permisjonen er over.

Må jeg betale tilbake hvis arbeidsgiveren har betalt og jeg slutter?

Bare hvis det er avtalt. Mange avtaler har bindingstid med nedtrapping, for eksempel at du betaler tilbake en andel hvis du slutter innen to år.

Kan jeg ta videreutdanning hvis jeg ikke har studiekompetanse?

Mange universiteter og høgskoler gir opptak på grunnlag av realkompetanse, særlig for søkere over 25 år med relevant erfaring. Fagskoler har ofte fagbrev eller erfaring som opptakskrav.

Hvor mange timer i uka bør jeg regne med?

Et emne på 15 studiepoeng over ett semester tilsvarer ofte 10–15 timer i uka, inkludert samlinger og lesing.

Teller nettstudier like mye som studier på campus?

Ja, hvis de gir studiepoeng og er godkjent. Det er innholdet og nivået som teller, ikke hvor du sitter.

Kan jeg ta pause underveis?

Mange deltidsstudier lar deg ta emner i ditt eget tempo. Sjekk reglene for permisjon og tidsfrister hos lærestedet.