En sektor med mange muligheter
Helse og omsorg omfatter alt fra sykehus og legekontor til sykehjem, hjemmetjeneste, psykisk helse, rusomsorg, tjenester for personer med utviklingshemming og helsestasjoner. Arbeidsgivere er kommuner, helseforetak, private virksomheter og ideelle organisasjoner.
Sektoren har i mange år hatt behov for flere ansatte, og med en eldre befolkning ventes behovet å øke. For deg som søker jobb, betyr det mange ledige stillinger, ofte med mulighet for fast ansettelse og videreutdanning.
De vanligste yrkene
| Yrke | Utdanning | Typiske arbeidssteder |
|---|---|---|
| Sykepleier | Bachelor, 3 år, og autorisasjon | Sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, legevakt |
| Spesialsykepleier | Sykepleier + videreutdanning eller master | Intensiv, operasjon, anestesi, kreft, psykisk helse |
| Helsefagarbeider | Fagbrev og autorisasjon | Sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, bofellesskap |
| Vernepleier | Bachelor, 3 år, og autorisasjon | Bofellesskap, habilitering, skole, psykisk helse |
| Ambulansearbeider | Fagbrev og autorisasjon | Ambulansetjenesten |
| Helsesekretær | Fagbrev | Legekontor, poliklinikk, sykehus |
| Fysioterapeut og ergoterapeut | Bachelor og autorisasjon | Kommuner, sykehus, privat praksis |
| Miljøterapeut | Ofte vernepleier, sosionom eller barnevernspedagog | Psykisk helse, rus, barnevern |
| Assistent og pleiemedarbeider | Ingen formelle krav | Sykehjem, hjemmetjeneste, bofellesskap |
Mange stillinger som assistent eller pleiemedarbeider passer for deg som vil prøve yrket, studerer, eller er på vei mot en utdanning.
Autorisasjon og lisens
Mange helseyrker er beskyttet etter helsepersonelloven. Det betyr at du må ha autorisasjon fra Helsedirektoratet for å jobbe i yrket og bruke tittelen. Det gjelder blant annet sykepleier, helsefagarbeider, vernepleier, fysioterapeut, ambulansearbeider og lege.
Autorisasjonen søker du om etter at du har fullført utdanningen. Har du utdanning fra et annet land, må du søke om godkjenning, og ofte dokumentere norskkunnskaper på et bestemt nivå. Helsedirektoratet har oversikt over krav og saksbehandlingstid. Det kan ta tid, så søk tidlig.
Mange arbeidsgivere krever også politiattest, særlig for stillinger i kommunale helse- og omsorgstjenester og i arbeid med barn og personer med utviklingshemming. Arbeidsgiveren gir deg en bekreftelse du bruker når du søker om attest.
Fagbrev som helsefagarbeider
Det vanligste er å ta fagbrevet gjennom videregående skole, med to år i skole og to år som lærling. Men du kan også ta fagbrev som praksiskandidat hvis du har lang og allsidig erfaring fra helse- og omsorgsarbeid. Du tar da en teoriprøve og en fagprøve. Mange kommuner og fylkeskommuner tilbyr kurs og opplegg for voksne som vil ta fagbrevet på denne måten.
Et fagbrev gir vanligvis høyere lønn enn å jobbe som ufaglært, og det gir tilgang til flere stillinger og mer ansvar.
Hvordan turnus fungerer
De fleste stillinger på sykehus, sykehjem og i hjemmetjeneste er i turnus. Arbeidstiden fordeles på dag, kveld og noen ganger natt, gjennom hele uka.
Noen ting som er vanlig:
- Helgearbeid er ofte hver tredje helg, men det kan variere.
- Arbeidsuka er kortere for mange i turnus. Er du i en ordning med søndags- og nattarbeid, er alminnelig arbeidstid ofte 35,5 timer i uken i stedet for 37,5. Ved arbeid i helkontinuerlig skift er den enda kortere.
- Tillegg gis for kveld, natt, helg og helligdager etter tariffavtalen.
- Langvakter brukes noen steder, med vakter på 12 timer og flere fridager.
- Turnusen settes opp for en periode, ofte noen måneder om gangen, og skal være kjent i god tid.
Turnus gir både ulemper og fordeler. Mange setter pris på fridager midt i uka og tilleggene. Andre synes det er krevende med kvelder og helger. Spør om turnusen i intervjuet, så du vet hva du takker ja til.
Heltid og deltid
Helse og omsorg har tradisjonelt hatt mange deltidsstillinger. Det har endret seg de siste årene, og mange arbeidsgivere prøver å tilby flere hele stillinger, blant annet gjennom flere helger eller langvakter.
Ønsker du heltid, si det tydelig når du søker. Er du ansatt i deltid og ønsker mer, har du fortrinnsrett til en større stilling på visse vilkår. Les mer i artikkelen om deltid.
Lønn i helse og omsorg
Lønnen i kommunene og på sykehusene følger som regel tariffavtaler, med minstelønn etter utdanning og ansiennitet. I tillegg kommer tillegg for kveld, natt og helg, som kan utgjøre en betydelig del av lønnen for de som jobber mye turnus.
Lønnsnivået varierer med utdanning, ansiennitet, arbeidssted og ansvar. Fagforeningene for helsepersonell publiserer lønnsstatistikk og oversikt over tariffavtalene. SSB publiserer også lønnsstatistikk per yrke.
Hvordan du kommer inn
Uten utdanning
Mange begynner som assistent, pleiemedarbeider eller sommervikar. Sykehjem og hjemmetjenester har ofte behov for ekstrahjelp, og mange lyser ut sommerjobber allerede tidlig på året. Det er en god måte å finne ut om du trives i yrket.
Som student
Sykepleier- og vernepleierstudenter kan ofte få jobb som ekstrahjelp eller i deltid, og mange får sommerjobb som vikar. Etter et visst antall studiepoeng kan du få oppgaver tilpasset utdanningsnivået ditt. Mange får fast stilling der de har hatt praksis eller jobbet ved siden av studiene.
Med utdanning fra utlandet
Søk om autorisasjon hos Helsedirektoratet så tidlig som mulig. I mellomtiden kan du ofte jobbe som assistent eller pleiemedarbeider, som gir både erfaring og bedre norsk. Mange kommuner har egne opplæringsløp for helsepersonell med utdanning fra andre land.
Søknaden
Arbeidsgivere i helse og omsorg legger vekt på faglig kompetanse, men også på hvordan du møter pasienter, brukere og pårørende. I søknaden og CV-en er det lurt å:
- oppgi autorisasjon og eventuelle spesialiseringer tydelig
- ta med praksisperioder med sted og varighet
- beskrive erfaring med dokumentasjonssystemer, legemiddelhåndtering og prosedyrer
- gi eksempler på hvordan du har håndtert krevende situasjoner
- si hvilken stillingsprosent og turnus du ønsker
I intervjuet får du ofte spørsmål om etiske dilemmaer, samarbeid og hvordan du prioriterer når det er travelt. Tenk gjennom eksempler på forhånd.
Videreutdanning og karriere
Helse og omsorg har mange muligheter for faglig utvikling. Sykepleiere kan ta videreutdanning eller master innen intensiv, anestesi, operasjon, kreft, geriatri, psykisk helse, helsesykepleie og jordmor. Helsefagarbeidere kan ta fagskole innen blant annet demens, psykisk helse og rus. Mange arbeidsgivere tilbyr støtte eller permisjon til videreutdanning.
Det finnes også karrierer utenfor pasientnært arbeid, for eksempel i kvalitetsarbeid, helseadministrasjon, opplæring og helseteknologi.
Arbeidsmiljø og belastning
Arbeid i helse og omsorg kan være meningsfullt og krevende på samme tid. Mange jobber med mennesker i sårbare situasjoner, og arbeidet kan være fysisk tungt. Arbeidsgivere har ansvar for et forsvarlig arbeidsmiljø, med tilstrekkelig bemanning, riktig utstyr som løfteutstyr, og mulighet for veiledning og debrifing etter krevende hendelser.
Spør gjerne i intervjuet hvordan arbeidsplassen følger opp ansatte etter tunge situasjoner, hvordan bemanningen er på helg og natt, og hvordan de jobber med sykefravær. Svarene sier mye om hvordan det er å jobbe der.
Kommune eller sykehus
Kommunale tjenester, som sykehjem, hjemmetjeneste og bofellesskap, gir ofte lange relasjoner med brukere og et bredt arbeidsfelt. Sykehus gir ofte mer spesialiserte oppgaver, høyere tempo og tettere tverrfaglig samarbeid. Begge gir god erfaring, og mange veksler mellom dem i løpet av karrieren.
Språk og kommunikasjon
God norsk er viktig i helse og omsorg, både for pasientsikkerheten og for samarbeidet med kolleger, pasienter og pårørende. Mange arbeidsgivere krever dokumenterte norskkunnskaper på et bestemt nivå, ofte B2, særlig for autorisert helsepersonell. Har du utdanning fra utlandet, kan språkkrav være en del av godkjenningen. Mange kommuner tilbyr norskopplæring rettet mot helsefag.
Vanlige spørsmål
Kan jeg jobbe i helse og omsorg uten utdanning?
Ja, som assistent, pleiemedarbeider eller sommervikar. Du får ikke de samme oppgavene som autorisert helsepersonell, men det er en god vei inn.
Hvor lang tid tar det å få autorisasjon?
Med norsk utdanning går det som regel raskt. Med utdanning fra utlandet kan det ta lengre tid. Sjekk Helsedirektoratets oversikt over saksbehandlingstid.
Må jeg jobbe natt?
Ikke alltid. Mange stillinger er dag og kveld. Spør om turnusen før du takker ja.
Hvor ofte må jeg jobbe helg?
Hver tredje helg er vanlig, men det varierer mellom arbeidsplasser og ordninger.
Hvordan blir jeg spesialsykepleier?
Etter bachelor og autorisasjon kan du ta videreutdanning eller master innen intensiv, anestesi, operasjon, kreft og andre felt. Mange krever noe klinisk erfaring først.
Er det mange ledige stillinger?
Helse og omsorg har i mange år hatt stort behov for sykepleiere og helsefagarbeidere i hele landet. Søk etter stillinger i kategorien helse og omsorg for å se hva som er ledig der du bor.
Kan jeg jobbe deltid ved siden av studiene?
Ja, mange sykehjem og hjemmetjenester har ekstravakter og små stillinger som passer for studenter.
Trenger jeg politiattest?
Mange stillinger i kommunale helse- og omsorgstjenester og i arbeid med barn krever politiattest. Arbeidsgiveren sier fra og gir deg grunnlaget du trenger for å søke.