Hvorfor startlønnen er viktig
Lønnen du starter med, blir utgangspunktet for alle senere lønnsoppgjør. Mange arbeidsplasser gir prosentvise tillegg, og et lavt utgangspunkt kan derfor gi en forskjell som vokser over tid. Å forhandle ved ansettelse er ofte enklere enn å få et stort hopp senere i samme jobb.
Det er også forventet. De fleste arbeidsgivere i privat sektor regner med at kandidaten har en mening om lønn. I offentlig sektor og i virksomheter med tariffavtale er rammene strammere, men det er ofte mulig å diskutere lønnstrinn, ansiennitet og innplassering.
Finn ut hva som er riktig nivå
Uten et realistisk nivå blir forhandlingen gjetning. Bruk flere kilder.
| Kilde | Hva du finner |
|---|---|
| SSB, lønnsstatistikk | Gjennomsnitt og median for yrker, fordelt på sektor, kjønn og alder |
| Tariffavtalen | Minstelønn, lønnsstiger og ansiennitetsregler, der virksomheten er bundet |
| Fagforeninger | Lønnsstatistikk for medlemmer, ofte fordelt på erfaring og region |
| Utlysningen | Noen oppgir lønnsramme eller stillingskode, særlig i offentlig sektor |
| Nettverket ditt | Kolleger og bekjente i samme bransje kan gi et realistisk bilde |
Se etter tall for personer med omtrent samme erfaring, ansvar og geografi som deg. Oslo og områder med høy etterspørsel ligger ofte høyere enn resten av landet. Store selskaper betaler ofte mer enn små, men små bedrifter kan ha andre goder.
Tenk også gjennom hva stillingen faktisk innebærer. Har du personalansvar, budsjettansvar eller vaktordning, bør det gjenspeiles i lønnen.
Når lønn kommer opp
Lønn tas ofte opp i to omganger: tidlig i prosessen, når arbeidsgiveren spør om lønnsforventninger, og etter at du har fått et tilbud.
Blir du spurt tidlig, kan du gi et spenn basert på undersøkelsene dine: «Ut fra erfaringen min og det jeg har sett av lønnsnivået for lignende stillinger, ser jeg for meg mellom X og Y.» Hold spennet smalt. Et for bredt spenn gjør at arbeidsgiveren ofte velger den laveste delen.
Har utlysningen bedt deg oppgi lønnskrav i søknaden, gjør det. Ellers er det greit å vente til intervjuet.
Slik forhandler du når tilbudet kommer
Når du får et tilbud, takk for det og si at du vil se gjennom vilkårene. Du trenger ikke svare på stedet. Det er vanlig å be om en dag eller to.
Les tilbudet nøye. Stemmer lønnen med det du hadde sett for deg, og er resten av vilkårene på plass? Har du flere spørsmål, samle dem og ta dem opp samtidig. Det er lettere enn å komme tilbake flere ganger.
Når du svarer, vær konkret og begrunn ønsket:
- «Takk for tilbudet. Jeg vil gjerne begynne hos dere. Ut fra erfaringen min med X og ansvaret stillingen har for Y, hadde jeg sett for meg en lønn på Z. Er det noe vi kan se på?»
- «Lønnen er litt lavere enn jeg hadde håpet. Jeg har i dag X, og stillingen hos dere innebærer mer ansvar for Y. Kan dere strekke dere til Z?»
Begrunnelsen bør handle om hva du bringer inn: erfaring, spesialkompetanse, resultater og ansvar. Personlige forhold som boliglån eller levekostnader er sjelden gode argumenter.
Unngå disse feilene
- Godtar første tilbud uten å vurdere det. Selv om tilbudet er godt, er det greit å se gjennom vilkårene først.
- Gir et for bredt spenn. Arbeidsgiveren velger ofte nederste del.
- Lyver om nåværende lønn. Det kan komme fram, og det skader tilliten.
- Stiller ultimatum. Med mindre du faktisk er klar til å si nei, er det bedre å holde døren åpen.
- Glemmer resten av pakken. Pensjon, arbeidstid og fleksibilitet kan være verdt mye.
- Krangler for lenge. Har dere funnet en løsning, avslutt positivt.
Se på hele pakken
Grunnlønnen er bare én del. Når det er lite rom for høyere lønn, kan det være mer å hente i andre vilkår.
| Gode | Hva du bør sjekke |
|---|---|
| Pensjon | Hvor stor prosent arbeidsgiveren setter av utover lovens minimum |
| Arbeidstid | Om overtid er inkludert i lønnen eller betales særskilt |
| Fleksibilitet | Hjemmekontor, fleksitid, kjernetid |
| Ferie | Om du får fem uker, og om du kan ta ut ferie det første året |
| Kompetanse | Kurs, sertifisering, videreutdanning og hvem som betaler |
| Forsikringer | Behandlingsforsikring, uføre- og livsforsikring |
| Utstyr | Telefon, PC, internett og eventuelt bil |
| Bonus | Hvordan den beregnes, og om den er garantert |
| Oppstart | Dato som passer med oppsigelsestiden din |
Arbeidsgivere med fast lønnsramme kan ofte være mer fleksible på oppstartsdato, hjemmekontor eller kurs enn på grunnlønn.
Lønnsforhandling i offentlig sektor
I stat og kommune følger lønnen ofte tariffavtaler med lønnsstiger, stillingskoder og regler for ansiennitet. Det betyr ikke at alt er låst. Du kan ofte påvirke hvilket lønnstrinn du plasseres på, og om tidligere erfaring regnes med i ansienniteten.
Spør konkret: «Hvordan er ansienniteten min beregnet?», «Er erfaringen fra privat sektor tatt med?» eller «Er det rom for å plassere meg høyere i spennet for stillingskoden?» Fagforeningen din kan hjelpe deg å vurdere om innplasseringen er riktig.
Dersom svaret er nei
Får du nei til høyere lønn, kan du spørre om det er mulig å avtale en lønnssamtale etter prøvetiden, eller etter seks eller tolv måneder. Be om at det skrives inn i avtalen. Da har du et konkret tidspunkt å ta opp lønn igjen, med erfaring fra jobben som grunnlag.
Vurder også om resten av tilbudet gjør stillingen verdt det. Et godt fagmiljø, kort reisevei eller mer fleksibilitet kan veie opp for noe lavere lønn. Det er ditt valg, men ta det med åpne øyne.
Få det skriftlig
Når dere er enige, skal det stå i arbeidsavtalen. Etter arbeidsmiljøloven skal alle arbeidsforhold ha en skriftlig avtale, og den skal blant annet inneholde lønn, tillegg, utbetalingsmåte, arbeidstid og ferie. Les avtalen før du signerer, og sjekk at det dere har avtalt muntlig, står der.
Hvordan du regner på et tilbud
Når du sammenligner et nytt tilbud med jobben du har, er det lett å se bare på grunnlønnen. Regn heller på hva du faktisk sitter igjen med, og hva du får utover lønnen.
- Pensjon. En arbeidsgiver som sparer sju prosent av lønnen til pensjon, gir deg mer over tid enn en som sparer to prosent, selv med samme lønn.
- Overtid. Er overtid inkludert i lønnen, kan timelønnen bli lavere enn den ser ut hvis du jobber mye ekstra.
- Reisevei. En time mer reise hver dag er mye tid i løpet av et år.
- Tillegg. Faste tillegg, vaktordninger og bonus kan utgjøre en betydelig del av samlet lønn.
- Utvikling. Muligheten for kurs, videreutdanning og nye oppgaver har verdi for neste lønnshopp.
Skriv opp tallene for begge jobbene side ved side. Da blir det lettere å se hva du faktisk forhandler om, og hva som er viktigst for deg.
Forhandle som nyutdannet
Som nyutdannet har du mindre å forhandle med, og mange arbeidsgivere har faste startlønner for nyutdannede. Det betyr ikke at du ikke kan spørre. Undersøk hva som er vanlig startlønn i yrket, gjerne gjennom fagforeningen eller studiestedet, og spør om tilbudet ligger på det nivået.
Har du relevant erfaring fra deltidsjobb, praksis eller sommerjobber, kan det være et argument for å bli plassert høyere. Spør også om lønnsutviklingen: når er neste lønnsvurdering, og hva skal til for å gå opp?
Hvis du får et motbud
Det vanligste utfallet av en lønnsforhandling er et motbud: arbeidsgiveren går opp, men ikke helt til det du ba om. Da har du tre valg. Du kan takke ja, du kan be om noe annet i tillegg, eller du kan be om litt tid.
Et motbud som ligger nær ditt eget minimum, er ofte verdt å ta. Ligger det et stykke unna, kan du spørre om andre vilkår: en lønnssamtale etter prøvetiden, et høyere pensjonsinnskudd, en ekstra uke fri eller betalt videreutdanning. Si tydelig hva som skal til for at du takker ja.
Vanlige spørsmål
Kan jeg miste tilbudet hvis jeg forhandler?
Det er sjelden. Forhandler du høflig og med et realistisk tall, er det en normal del av prosessen. De fleste arbeidsgivere regner med det.
Hvor mye kan jeg be om?
Det avhenger av bransje og stilling, men et ønske som ligger litt over tilbudet og innenfor det statistikken viser, er realistisk.
Må jeg oppgi hva jeg tjener i dag?
Nei. Du kan svare med hva du forventer i den nye stillingen i stedet.
Hva hvis jeg har flere tilbud?
Det kan nevnes, men gjør det ærlig: «Jeg har et annet tilbud, men foretrekker stillingen hos dere. Er det mulig å se på lønnen?»
Når bør jeg ta opp lønn i rekrutteringsprosessen?
Vent helst til du har fått et tilbud. Spør arbeidsgiveren tidligere om forventningene dine, gi et smalt spenn basert på lønnsstatistikk og tariff.